Interpellasjon i Stortinget om nakkeskadde 8. januar 2009
Stortingsrepresentanten Jan-Henrik Fredriksen (FrP) stilte spørsmål til helse- og omsorgsministeren, Bjarne Håkon Hanssen, om helsevesenet har kompetanse til å gi adekvate diagnoser og behandling ved alvorlig nakkeskade.
Det er en gruppe av enkeltpersoner som har vært i dialog med representanter i Helse- og sosialkomiteen på Stortinget. De hadde sitt første møte i juni 2008. Det er på bakgrunn av initiativet fra denne gruppen kjeve- og nakkeskadde at Jan-Henrik Fredriksen (FrP) har fremmet flere skriftlige spørsmål til helse- og omsorgsministeren det siste halvåret og at det ble en interpellasjon på Stortinget om nakkeskader WAD III og IV.
Sitat fra interpellasjonen:
"Ved at jeg tar opp denne saken skal alle være klar over at jeg kun har ett ønske med interpellasjonen, og det er at de som er blitt utsatt for nakkeskader av alvorlig grad og som har store smerter, skal få en god behandling, og at alle skal få muligheten til å få stilt en kvalitetssikret diagnose i Norge og deretter få behandling så langt det er mulig i Norge eller i utlandet, på lik linje med andre helsetjenester eller skader, etter internasjonale aksepterte metoder som Norge har anerkjent gjennom WHO. Dette omhandler ikke bare en helsebehandling, men også en juridisk oppfølging og en oppfølging gjennom sosial- og Nav-systemene. Oppfølgingen som mange får i dag er uverdig." Jan-Henrik Fredriksen (FrP)
Bjarne Håkon Hansen (Ap) har foreslått følgende som aktivitet:
* Fellesmøte med Helsedirektoratet og pasientorganisasjoner.
Helsedirektoratet vil innkalle pasientorganisasjoner (blant annet Landsforeningen for nakkeslengskadde) til et møte nå på nyåret, der man kan avklare eventuelle misforståelser om diagnostisering og behandling av nakkeskadde i Norge. I dette møtet kan pasientforeningen også komme med innspill til hva de mener kan gjøres for at behandlingstilbudet i Norge kan bli enda bedre.
Laila Dåvøy (KrF) kommenterte vedrørende fellesmøte:
Jeg synes det er positivt at statsråden tar initiativ til en samtale mellom Helsedirektoratet og faggruppen. Men jeg ser at når statsråden får så klare svar fra Helsedirektoratet om at vi er faglig gode nok, at vi gir god nok behandling – hvis det er riktig at foreningen for pasientgruppen mener det motsatte – vil jeg anbefale at det er med folk fra departementet og gjerne en fra politisk ledelse i et slikt møte, slik at man ikke får et møte der to parter som er sterkt uenige, bare møtes.
Sonja Irene Sjøli (H) har foreslått følgende som aktivitet:
* Konsensuskonferanse.
Men jeg synes det aller viktigste nå er å få arrangert en slik konsensuskonferanse, og da er mitt konkrete spørsmål til statsråden: Vil statsråden nå ta et slikt initiativ og sørge for at det skjer fortest mulig?
Laila Dåvøy (KrF) kommenterte vedrørende:
Når det gjelder det som representanten Sonja Sjøli tok opp, er jeg helt enig. Vi har mange gode erfaringer fra f.eks. konsensuskonferanser, der man iallfall blir enige om noe som kan gjennomføres. Jeg har vel en følelse av at jeg egentlig ikke skjønner hvorfor vi ikke kan lage disse retningslinjene som har vært etterlyst så mange ganger. Så mitt spørsmål til statsråden er: Når man har hatt de møtene man skal ha, kan man ikke da gjerne ha en konsensuskonferanse også? Så kan man jo ha en plan for at dette ender opp med å lage retningslinjer, slik at man skaper forutsigbarhet for denne pasientgruppen. Da vet man iallfall hva man har rett på. Og igjen: Jeg tror diagnostisering her kanskje er noe av det aller viktigste.
Les hele referatet her:
(kopier linken inn i din nettleser)
http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2008-2009/090108/
Det er en gruppe av enkeltpersoner som har vært i dialog med representanter i Helse- og sosialkomiteen på Stortinget. De hadde sitt første møte i juni 2008. Det er på bakgrunn av initiativet fra denne gruppen kjeve- og nakkeskadde at Jan-Henrik Fredriksen (FrP) har fremmet flere skriftlige spørsmål til helse- og omsorgsministeren det siste halvåret og at det ble en interpellasjon på Stortinget om nakkeskader WAD III og IV.
Sitat fra interpellasjonen:
"Ved at jeg tar opp denne saken skal alle være klar over at jeg kun har ett ønske med interpellasjonen, og det er at de som er blitt utsatt for nakkeskader av alvorlig grad og som har store smerter, skal få en god behandling, og at alle skal få muligheten til å få stilt en kvalitetssikret diagnose i Norge og deretter få behandling så langt det er mulig i Norge eller i utlandet, på lik linje med andre helsetjenester eller skader, etter internasjonale aksepterte metoder som Norge har anerkjent gjennom WHO. Dette omhandler ikke bare en helsebehandling, men også en juridisk oppfølging og en oppfølging gjennom sosial- og Nav-systemene. Oppfølgingen som mange får i dag er uverdig." Jan-Henrik Fredriksen (FrP)
Bjarne Håkon Hansen (Ap) har foreslått følgende som aktivitet:
* Fellesmøte med Helsedirektoratet og pasientorganisasjoner.
Helsedirektoratet vil innkalle pasientorganisasjoner (blant annet Landsforeningen for nakkeslengskadde) til et møte nå på nyåret, der man kan avklare eventuelle misforståelser om diagnostisering og behandling av nakkeskadde i Norge. I dette møtet kan pasientforeningen også komme med innspill til hva de mener kan gjøres for at behandlingstilbudet i Norge kan bli enda bedre.
Laila Dåvøy (KrF) kommenterte vedrørende fellesmøte:
Jeg synes det er positivt at statsråden tar initiativ til en samtale mellom Helsedirektoratet og faggruppen. Men jeg ser at når statsråden får så klare svar fra Helsedirektoratet om at vi er faglig gode nok, at vi gir god nok behandling – hvis det er riktig at foreningen for pasientgruppen mener det motsatte – vil jeg anbefale at det er med folk fra departementet og gjerne en fra politisk ledelse i et slikt møte, slik at man ikke får et møte der to parter som er sterkt uenige, bare møtes.
Sonja Irene Sjøli (H) har foreslått følgende som aktivitet:
* Konsensuskonferanse.
Men jeg synes det aller viktigste nå er å få arrangert en slik konsensuskonferanse, og da er mitt konkrete spørsmål til statsråden: Vil statsråden nå ta et slikt initiativ og sørge for at det skjer fortest mulig?
Laila Dåvøy (KrF) kommenterte vedrørende:
Når det gjelder det som representanten Sonja Sjøli tok opp, er jeg helt enig. Vi har mange gode erfaringer fra f.eks. konsensuskonferanser, der man iallfall blir enige om noe som kan gjennomføres. Jeg har vel en følelse av at jeg egentlig ikke skjønner hvorfor vi ikke kan lage disse retningslinjene som har vært etterlyst så mange ganger. Så mitt spørsmål til statsråden er: Når man har hatt de møtene man skal ha, kan man ikke da gjerne ha en konsensuskonferanse også? Så kan man jo ha en plan for at dette ender opp med å lage retningslinjer, slik at man skaper forutsigbarhet for denne pasientgruppen. Da vet man iallfall hva man har rett på. Og igjen: Jeg tror diagnostisering her kanskje er noe av det aller viktigste.
Les hele referatet her:
(kopier linken inn i din nettleser)
http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2008-2009/090108/